Årets møter

De fleste møtene avholdes i  NTNUs lokaler i Gunnerius gate 1  "Akrinn" på Kalvskinnet (kart)

Påmelding til aktivitet

2025

2024

2023

2022

2021 

2020  

2019  

2018  

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

1872-1980

I de første tiårene etter foreningens stiftelse i 1872 var møtetemaene av hovedsakelig teknologisk art, slik som Ingeniør J. Jenssens foredrag i 1873 om "Forklaring av en regnemaskine"
Ingeniør Heiberg snakker i 1893 om "Luftbremser" og Ingeniør V. Krogh fikk god presseomtale for sitt foredrag i samme år om "Høy og lavtrykkslokomotiver".

Etter hvert ble foredragene mindre teknologispesifikke og mer orientert mot samfunnsmessig interessante temaer. Nedenfor er opplistet et utvalg av typiske møtetemaer.

Professor Schmidt- Nielsen holdt foredrag i 1914 om "Vort drikkevand " og i 1916 om "Industriens - særlig treforedlings-industriens forurening av vore vassdrag". Miljøvern og forurensing av naturen dukket opp som tema for foredrag gang etter gang, og fikk en forholdsvis stor presseomtale.

Like etter første verdenskrig - i 1919 - er boligsaken aktuell. Arkitekt Holmgren: "Boligsaken, utvei til dens løsning. Skal vore boliger sosialiseres? "

Professor Birkeland snakker i 1919 om "Bedriftens sosialisering". Overingeniør Barth fremkaster en brannfakkel i 1920. "Arbeidslønn efter troskap og duelighet"

Økonomi og naturens ressurser er igjen aktuelle tema i 1932. Direktør Gunnar Jahn satte som tittel for sitt foredrag våren 1932: "Økonomi ute og hjemme". Som undertittel satte han: "Politikerne skjønner ikke et mukk mere enn for 100 år siden".
Fra et avisreferat fra dette foredraget står det: "Foredragsholderen gjennomgikk forholdene fra før krigen og til nu, og fremla fakta som ikke var til å komme forbi. Foredraget foranlediget dessverre ingen diskusjon. "

Konsulent N. Roald fra Det Kongelige Selskap for Norges Vel holdt samme år foredrag om: "Kooperasjonen og Skattefriheten". I den etterfølgende diskusjon deltok et flertall av forsamlingen og det ble gitt referat i pressen med store overskrifter.

Senere, også samme år, kom Dr. C. W. Carstens med sitt foredrag "Om råstoffene og deres betydning i verdenspolitikken" . Det er ikke referert om diskusjon etter foredraget, men av avisreferat fremgår det at ingeniør Bøckmann gjorde forsamlingen oppmerksom på Svalbard som et fremtidens interesseområde med hensyn til råstoff i naturen.

Bruk av bil synes å ha hatt stor publikumsinteresse. I mars 1935 ble det innbudt til foredrag med lydfilm i Studentersamfundets lokale. "Man innviet dermed det nye lydfilmapparatet der".
Direktør Wæthe fra Oslo holdt foredrag samtidig om "Litt om automobilen og dens tilblivelse". Lydfilmen som ble vist var fra en beltebilekspedisjon over Himalaya. I protokollen er det anført som møtereferat "ca. 400 personer var tilstede og dette er muligens det største tilhørerantall som TPF har hatt". Avisreferatet fra samme møte har fått som overskrift: "Verdens dyreste film i Studentersamfundet" .

Av de lokale tema er trafikkproblemer en stadig gjenganger.
Stadsingeniør Thesens foredrag i 1935 om trafikken i Trondheim vakte en livlig diskusjon. Å lese avisreferater fra dette foredraget er som å lese dagens aviser om samme emne.

I desember 1935 holdt fylkesmann Klingenberg foredrag om Konkurransen mellom jernbane - båt og bil". Han ble belønnet med et helsides referat i Dagsposten.

Trikken i Trondheim har også vist seg å være et seiglivet tema.
I november 1939 holdt professor Jacobsen foredrag om "Bilen uten brensel". Han snakket engasjert om "Trådbussen " eller Trolleybus­sen som den ble kalt i England, hvor det allerede var ca. 3000 trådbusser " i drift - med Moskva på verdens 2. plass i antall elektriske drevne busser.
I den livlige diskusjon etter foredraget, hvor en rekke av byens folkevalgte deltok, kom det frem "tildels motsatte meninger".

Overingeniør Haakon Lie holdt foredrag i februar 1952 om "Dødelighet, geologi og nedbør". Han hevdet at det kunne påvises en sammenheng mellom nedbørsmengder og de ulike bergarter i grunnfjellet og deres påvirkning av radioaktivitet i drikkevannet. Foredraget fikk stort oppslag i pressen.

Oljeindustrien dukker opp som aktuelt tema i 1956 - 57. En av denne industris forkjempere, Mr. M. B. Hubbard fra Cambridge University, holdt et foredrag med film om "The World Oil Industry"

I oktober 1965 holdt professor dr. Chr. Oftedahl foredrag om "Omkring Norges sjanser for olje på Kontinentalsokkelen". Det finnes ikke referat fra pressen om dette aktuelle og nyoppdagede interessefelt.

 I oktober 1961 holdt redaktør Asbjørn Barlaup et foredrag som i pressen ble omtalt som "sprengstoff, om Fiskeri og forskning".

Erik Bye holdt 5. mars 1968 et inspirert kåseri om "Idebanken ". Det var etter hans mening et brukbart forsøk på å samle alle gode ideer i en sentral administrasjon for faglig vurdering og felles bearbeidelse. Foredraget er uvanlig nok ikke referert noe sted i pressen.

Statsråd Ole Myrvoll fikk god presse for sitt foredrag i november 1970 om "Økonomiske betraktninger over en 5 års periode".
Han hevdet at den økonomiske vekst i Norge siden 1965 har vært større enn i andre europeiske land, bortsett fra Frankrike.

Professor Tor Ragnar Gerholm fra Stockholm Universitet, holdt i 1972 foredrag med tittel "Koloss på lerføtter. Er en fortsatt teknisk utvikling mulig?" 
Han hevdet at det i de siste 30 år var forbrukt mer energi enn menneskeheten har gjort fra tidenes begynnelse og frem til den 2. verdenskrig.
Kolossen han siktet til i tittelen var teknologiens påvirkning på og under jordoverflaten - i havet - over og utenfor skyene - langt ut i atmosfæren.
Gerholm er senere blant annet kjent fra kjernekraft- og klimadebatten. Han var medlem i The European Science and Environment Forum (ESEF) og deltok i forarbeidet til Kyoto-forhandlingene.

Kilder:

Johannes Nakken: ”Trondhjems polytekniske forening gjennom 100 år” Sentrum trykk 1989.

Møteinnkallinger og referater.